Modernisme kommer fra moderne. Dette er et begrep som har veldig mange underbegrep, men blir som oftes knyttet opp mot kunst, litteratur og musikk. Modernismen kom frem på 1800-tallet, og har preget den vestlige kulturen gjennom 1900-tallet. Typisk med modernismen er at den bryter med det tradisjonelle og fremhever det nye gjennom eksperimenter, kunstnerisk frigjøring og tro på fremskritt.
Store Norske Leksikon har knyttet begrepet opp til kunsthistorie, «Begrepet modernisme går i kunsthistorien tilbake til renessansen, og henspiller da på samtidens kunst og kunstoppfatning. Begrepet har gjennom århundrene vært knyttet til avanserte kunstretninger.» Modernismen har altså gjennom historien understreket en epokes forandrende holdning. Så tidlig som på 1800-tallet begynte malere å eksperimentere med nye uttrykksmåter. De begynte nå å male mer spontant og raskt der bildene resulterte i grove penselstrøk. Dette var helt annerledes enn hva de hadde gjort før der det handlet om å få bildet mest mulig likt virkeligheten. Det kjente bildet «Skrik» som er malt av Edvard Munch er et eksempel på dette:
Modernismen kom også inn i musikken. Siden 1600tallet hadde alltid alle kompoistene bare brukt dur- og moll-skalaer når de laget musikk. Dette var skalaer som alle har en fast grunntone. Når modernismen begynte ble disse skalaene lagt på lik linje med alle tonene, der tanken var at alle skulle være like viktige. Denne nye musikken passet ikke inn med hvilken oppfatningen folket den gang hadde av fin musikk der de opplevde den som støy eller ulyder.
Modernismen inntok Norge på 1950-tallet. Det satte i gang en litteraturdebatt, der flere ikke likte denne nye moderistiske kunsten. En av dem var Arnulf Øverland som beskrev modernismen som "Vi har fått en tonekunst uten melodi, en billedkunst uten form og en ordets kunst uten mening". Også på ndla.no sies det «Er modernisme kunst uten mening?» Dette er en skeptisk som du også i dag finner hos mange.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar