KOMMENTAR TIL DIKT

Jeg skal nå kommentere form og innhold i tre ulike dikt. 

"Til ungdommen"
Det første diktet er "Til ungdommen". Dette diktet er skrevet av Nordahl Grieg, og er tatt ut fra diktsamlingen Håbet som er fra 1946.

Her henvender diktet seg til ungdommer. Dette sier han allerede i tittelen på diktet, men er også noe som kommer godt frem i innholdet. Han mener det er ungdommen som er fremtiden, og som kan endre verden til noe bedre. Han sier gjennom diktet at vi må kjempe for freden for å få en bedre fremtid. Dette skal vi gjøre ved å tro på fremtiden, og tro på drømmene dine. Jeg tror også dette er noe av budskapet i diktet, at du ikke trenger å krige for å å fred, men heller tro på freden og drømmene du har, og kjempe for å oppnå dem uten å måtte bruke våpen og kanoner. Gjennom diktet oppfordrer og oppmuntrer ungdommen til å gjøre dette, og han har valgt å bruke personlig pronomen, noe som får leserne til å føle seg mer inkludert i det han sier. Han får frem en følelse av fellesskap, og understreker at dette er noe som angår oss alle.

Hvis vi ser på oppbygning av diktet, har det en fast rytme og rim. Alle strofene består av fire verselinjer, der det siste ordet i andre og fjerde linje rimer. I de første strofene av diktet er det usikkerhet og fortvilelse i det han skriver, men hvis vi ser på den siste strofen skildrer han positivt der han feks. skriver "Vi vil ta vare på skjønnheten, varmen". Dette gjør at tankene våre blir snudd på slutten, der vi blir mer optimistiske.

"Aust-Vågøy"
Det neste diktet er "Aust-Vågøy" som er tatt fra diktsamlingen Videre som er skrevet i 1945. Denne er skrevet av Inger Hagerup.

Dette diktet ble utgitt under krigen, og innholdet i det forteller hvordan hun selv hadde det i disse dager. Hun bruker "vi" og "oss" i stedet for "jeg" fordi hun inkluderer alle. Vi kan si fortelleren er det hele norske folket, der dette var en hendelse som gikk ut over alle. Hvis vi ser på de to siste strofene forteller de oss at de som ikke ble drept under krigen står sammen, og lar seg ikke brytes ned. Dette uttrykker en holdning som får oss til å tenke at vi lar oss ikke bli undertrykket og vi vil ta hevn.
Budskapet og temaet i diktet vil være att de som har opplevd krig må ikke la seg knekke av dette, men heller gå sammen med andre som har opplevd det, stå sammen og kjempe imot.

Dette er et tradisjonelt dikt. Det har fire linjer i hver strofe. Hun begynner diktet med "De brente våre gårder, De drepte våre menn". "De" er tyskerne. Disse to linjene blir også tatt opp senere i diktet, for å legge ekstra vekt på de.

"Det er ingen hverdag mer"
Det siste diktet jeg skal kommentere er "Det er ingen hverdag mer". Dett diktet er fra diktsamlingen Jeg vil hjem til menneskene som er skrevet av Gunvor Hofmo i 1946.

Dette er et veldig dystert dikt. Diktere skildrer hverdagen som om den er byttet ut med døden, der mennesker har dødd og det er stillhet. Dikteren har nok opplevd krigen selv, og beskriver hvordan situasjonen er etter krigen. Hun viser også sympati for ofrene. I første og siste strofe skriver hun "Gud, hvis du enda ser", hun henvender seg til Gud for å gjør han oppmerksom på hvordan situasjonen i verden er. Siden hun skriver "..hvis du enda ser" gjør også at det er litt tvil over om Gud finnes.

Diktet er bygd opp med en fast rytme og med enderim. Dikteren har likevel valgt å bryte opp noen av versene, for å gjøre det mer utradisjonelt. Dette gjør at diktet blir mer kaotisk, som kanskje er bevist for å sammenlikne det med hvordan tilstanden var etter krigen?