Krimlitteratur kan vi si er spennende og underholdene litteratur, der det handler om å få oppklart en forbrytelse. Dette skjer med etterforsking av enten politi/etterforskere, men ofte også av andre personer. Den første kriminalfortellingen innen denne sjangeren kom i begynnelsen på 1840 tallet, men det har forekommet fortellinger innen denne sjangeren langt tidligere enn dette.Det har gjennom årene også utviklet seg ulike typer kriminallitteratur, feks politiromanen eller thriller.
Vi leste novellen "Tatt av strømmen"
Dette er en novelle innen sjangeren krim, som er skrevet av Gunnar Staalesen
Denne novellen handler om Steinar og Anne-Mette. De er med hverandre i hemmelighet, på grunn av at Anne-Mette egentlig er gift med Lars som også er barndomsvennen til Steinar. Steinar har tidligere mistet sin søster ute på sjøen, da hun ble dratt ned og ble funnet død senere. Anne-Mette vil bli kvitt Lars, slik at hun kan være med Steinar. De to planlegger å lure Lars ut til vannet, der Liv ble dratt ned i dragsuget, slik at det samme skjer med han. Det viser seg at Steinar og Lars har en avtale å gjøre det samme med Anne-Mette, og det er hun som blir lurt ned i sjøen og forsvinner.
Novellen begynner med skildring av miljøet. Vi blir fort kjent med personene og situasjonen de er i. Det er et trekantdrama som oppstår mellom to gode barndomsvenner og en kvinne. Dette blir "motoren" i novellen. Novellen bygges opp mot en spenningstopp på slutten, der det kommer en liten vri som vi ikke er klar over. Jeg vil ikke si dette er en typisk krim-novelle. Men den har allikevel ting som gjør at den kan knyttes opp til sjangeren. Det oppstår en "forbrytelse", som de skal løse.
mandag 14. mai 2012
torsdag 12. april 2012
Sammenligning av nordiske nasjonalsanger
Vi fikk i oppgåve å samanlikna den norske, svenske, danske, finske og samiske nasjonalsongane.
Den norske nasjonalsongen «Ja, vi elsker» er en hyllast til Norge. Norge var før i union med Sverige og Danmark, og songen handlar mykje om det å bli eit fritt land, der det kjem fram takknemlighet og stolthet over det norske folket og landet deira. Mykje av dette går også igjen i den danske nasjonalsongen, der dei hyllar deira fedreland.
Den svenske nasjonalsongen «Du gamla, du fria» beskriver meir av landet og naturen, i staden for å hylle folket og landet. Nasjonalsongen til samane beskriv også naturen i Nord, og korelis deira verforhold, dyreliv og geografi er. Men også dei hyllar forfedrane og folket.
Så det me kan sjå som går igjen i songane er kampen om frihet, der dei skryter over landet og folket sitt. Dei beskriv kor gode og vakre landa er, dei beskriv naturen og deira takknemlighet til forfedrane og folket. Mykje av songane handlar altså om landet sin bakgrunn. Vi kan også sjå at både den norske og svenske songen trekkar inn Gud, og legg frem at han er ein grunn til at anda er som dei er idag, mens den danske songen heller vender seg til den norrøne guden Freja.
Den norske nasjonalsongen «Ja, vi elsker» er en hyllast til Norge. Norge var før i union med Sverige og Danmark, og songen handlar mykje om det å bli eit fritt land, der det kjem fram takknemlighet og stolthet over det norske folket og landet deira. Mykje av dette går også igjen i den danske nasjonalsongen, der dei hyllar deira fedreland.
Den svenske nasjonalsongen «Du gamla, du fria» beskriver meir av landet og naturen, i staden for å hylle folket og landet. Nasjonalsongen til samane beskriv også naturen i Nord, og korelis deira verforhold, dyreliv og geografi er. Men også dei hyllar forfedrane og folket.
Så det me kan sjå som går igjen i songane er kampen om frihet, der dei skryter over landet og folket sitt. Dei beskriv kor gode og vakre landa er, dei beskriv naturen og deira takknemlighet til forfedrane og folket. Mykje av songane handlar altså om landet sin bakgrunn. Vi kan også sjå at både den norske og svenske songen trekkar inn Gud, og legg frem at han er ein grunn til at anda er som dei er idag, mens den danske songen heller vender seg til den norrøne guden Freja.
mandag 12. mars 2012
KOMMENTAR TIL DIKT
Jeg skal nå kommentere form og innhold i tre ulike dikt.
"Til ungdommen"
Det første diktet er "Til ungdommen". Dette diktet er skrevet av Nordahl Grieg, og er tatt ut fra diktsamlingen Håbet som er fra 1946.
Her henvender diktet seg til ungdommer. Dette sier han allerede i tittelen på diktet, men er også noe som kommer godt frem i innholdet. Han mener det er ungdommen som er fremtiden, og som kan endre verden til noe bedre. Han sier gjennom diktet at vi må kjempe for freden for å få en bedre fremtid. Dette skal vi gjøre ved å tro på fremtiden, og tro på drømmene dine. Jeg tror også dette er noe av budskapet i diktet, at du ikke trenger å krige for å å fred, men heller tro på freden og drømmene du har, og kjempe for å oppnå dem uten å måtte bruke våpen og kanoner. Gjennom diktet oppfordrer og oppmuntrer ungdommen til å gjøre dette, og han har valgt å bruke personlig pronomen, noe som får leserne til å føle seg mer inkludert i det han sier. Han får frem en følelse av fellesskap, og understreker at dette er noe som angår oss alle.
Hvis vi ser på oppbygning av diktet, har det en fast rytme og rim. Alle strofene består av fire verselinjer, der det siste ordet i andre og fjerde linje rimer. I de første strofene av diktet er det usikkerhet og fortvilelse i det han skriver, men hvis vi ser på den siste strofen skildrer han positivt der han feks. skriver "Vi vil ta vare på skjønnheten, varmen". Dette gjør at tankene våre blir snudd på slutten, der vi blir mer optimistiske.
"Aust-Vågøy"
Det neste diktet er "Aust-Vågøy" som er tatt fra diktsamlingen Videre som er skrevet i 1945. Denne er skrevet av Inger Hagerup.
Dette diktet ble utgitt under krigen, og innholdet i det forteller hvordan hun selv hadde det i disse dager. Hun bruker "vi" og "oss" i stedet for "jeg" fordi hun inkluderer alle. Vi kan si fortelleren er det hele norske folket, der dette var en hendelse som gikk ut over alle. Hvis vi ser på de to siste strofene forteller de oss at de som ikke ble drept under krigen står sammen, og lar seg ikke brytes ned. Dette uttrykker en holdning som får oss til å tenke at vi lar oss ikke bli undertrykket og vi vil ta hevn.
Budskapet og temaet i diktet vil være att de som har opplevd krig må ikke la seg knekke av dette, men heller gå sammen med andre som har opplevd det, stå sammen og kjempe imot.
Dette er et tradisjonelt dikt. Det har fire linjer i hver strofe. Hun begynner diktet med "De brente våre gårder, De drepte våre menn". "De" er tyskerne. Disse to linjene blir også tatt opp senere i diktet, for å legge ekstra vekt på de.
"Det er ingen hverdag mer"
Det siste diktet jeg skal kommentere er "Det er ingen hverdag mer". Dett diktet er fra diktsamlingen Jeg vil hjem til menneskene som er skrevet av Gunvor Hofmo i 1946.
Dette er et veldig dystert dikt. Diktere skildrer hverdagen som om den er byttet ut med døden, der mennesker har dødd og det er stillhet. Dikteren har nok opplevd krigen selv, og beskriver hvordan situasjonen er etter krigen. Hun viser også sympati for ofrene. I første og siste strofe skriver hun "Gud, hvis du enda ser", hun henvender seg til Gud for å gjør han oppmerksom på hvordan situasjonen i verden er. Siden hun skriver "..hvis du enda ser" gjør også at det er litt tvil over om Gud finnes.
Diktet er bygd opp med en fast rytme og med enderim. Dikteren har likevel valgt å bryte opp noen av versene, for å gjøre det mer utradisjonelt. Dette gjør at diktet blir mer kaotisk, som kanskje er bevist for å sammenlikne det med hvordan tilstanden var etter krigen?
"Til ungdommen"
Det første diktet er "Til ungdommen". Dette diktet er skrevet av Nordahl Grieg, og er tatt ut fra diktsamlingen Håbet som er fra 1946.
Her henvender diktet seg til ungdommer. Dette sier han allerede i tittelen på diktet, men er også noe som kommer godt frem i innholdet. Han mener det er ungdommen som er fremtiden, og som kan endre verden til noe bedre. Han sier gjennom diktet at vi må kjempe for freden for å få en bedre fremtid. Dette skal vi gjøre ved å tro på fremtiden, og tro på drømmene dine. Jeg tror også dette er noe av budskapet i diktet, at du ikke trenger å krige for å å fred, men heller tro på freden og drømmene du har, og kjempe for å oppnå dem uten å måtte bruke våpen og kanoner. Gjennom diktet oppfordrer og oppmuntrer ungdommen til å gjøre dette, og han har valgt å bruke personlig pronomen, noe som får leserne til å føle seg mer inkludert i det han sier. Han får frem en følelse av fellesskap, og understreker at dette er noe som angår oss alle.
Hvis vi ser på oppbygning av diktet, har det en fast rytme og rim. Alle strofene består av fire verselinjer, der det siste ordet i andre og fjerde linje rimer. I de første strofene av diktet er det usikkerhet og fortvilelse i det han skriver, men hvis vi ser på den siste strofen skildrer han positivt der han feks. skriver "Vi vil ta vare på skjønnheten, varmen". Dette gjør at tankene våre blir snudd på slutten, der vi blir mer optimistiske.
"Aust-Vågøy"
Det neste diktet er "Aust-Vågøy" som er tatt fra diktsamlingen Videre som er skrevet i 1945. Denne er skrevet av Inger Hagerup.
Dette diktet ble utgitt under krigen, og innholdet i det forteller hvordan hun selv hadde det i disse dager. Hun bruker "vi" og "oss" i stedet for "jeg" fordi hun inkluderer alle. Vi kan si fortelleren er det hele norske folket, der dette var en hendelse som gikk ut over alle. Hvis vi ser på de to siste strofene forteller de oss at de som ikke ble drept under krigen står sammen, og lar seg ikke brytes ned. Dette uttrykker en holdning som får oss til å tenke at vi lar oss ikke bli undertrykket og vi vil ta hevn.
Budskapet og temaet i diktet vil være att de som har opplevd krig må ikke la seg knekke av dette, men heller gå sammen med andre som har opplevd det, stå sammen og kjempe imot.
Dette er et tradisjonelt dikt. Det har fire linjer i hver strofe. Hun begynner diktet med "De brente våre gårder, De drepte våre menn". "De" er tyskerne. Disse to linjene blir også tatt opp senere i diktet, for å legge ekstra vekt på de.
"Det er ingen hverdag mer"
Det siste diktet jeg skal kommentere er "Det er ingen hverdag mer". Dett diktet er fra diktsamlingen Jeg vil hjem til menneskene som er skrevet av Gunvor Hofmo i 1946.
Dette er et veldig dystert dikt. Diktere skildrer hverdagen som om den er byttet ut med døden, der mennesker har dødd og det er stillhet. Dikteren har nok opplevd krigen selv, og beskriver hvordan situasjonen er etter krigen. Hun viser også sympati for ofrene. I første og siste strofe skriver hun "Gud, hvis du enda ser", hun henvender seg til Gud for å gjør han oppmerksom på hvordan situasjonen i verden er. Siden hun skriver "..hvis du enda ser" gjør også at det er litt tvil over om Gud finnes.
Diktet er bygd opp med en fast rytme og med enderim. Dikteren har likevel valgt å bryte opp noen av versene, for å gjøre det mer utradisjonelt. Dette gjør at diktet blir mer kaotisk, som kanskje er bevist for å sammenlikne det med hvordan tilstanden var etter krigen?
onsdag 7. mars 2012
KOMMENTAR TIL PROPAGANGDAPLAKAT
Denne propagandaplakaten er av Stalin under hans styre av kommunismen og Russland. Målet med disse plakatene er å fremme et budskap. Budskapet her tolker jeg som at Stalin vil ta vare på landet sitt som hans barn, der han på bildet fremstår som en god far som bare ønsker det beste for folket sitt. Det er brukt en liten jente i hvite klær for å understreke dette, der dette er med på å få frem følelser - phatos- hos folk. Jenta smiler og holder hvite blomster for fred, samt det kommunistiske flagget som Stalin står for. Vi kan også se at det har valgt en lys farge i bakgrunnen for å få frem mildheten i bildet.
Bildet fremhever Stalin som en leder, noe som er et sentralt trekk ved propagandaplakatens kunst. Dette kommer frem på måten han står, og holder barnet på, uniformen han har på seg og posisjonen bildet er tatt i. Vi ser bildet er malt i froskeperspektiv, noe som fremhever Stalin som en leder. I og med at Stalin er en kjent person, som hele landet kjenner til, bringer også dette frem ethos, noe som er med på å overbevise.
Fargen rød går igjen i bildet, der dette er fargen for kommunismen. Det går igjen i både flagget som jenta holder, uniformen til Stalin og teksten under bildet.
Teksten her er også en del av den sammensatte tekste, men på grunn av at dette er skrevet på et språk jeg ikke forstår er det vanskelig å analysere denne. Vi kan allikevel se at teksten er skrevet veldig tydelig med store røde bokstaver. Under hovedteksten er det også skrevet noen setninger som er mye mindre enn hovedteksten. På grunn av dette antar jeg at det som står her er mindre viktig en det som står med rød skrift.
Plakaten er tatt fra denne nettsiden:
http://multimedialearningllc.wordpress.com/2010/03/24/stalinist-propaganda-posters/
tirsdag 6. mars 2012
"Kristendom - den tiende landeplage"
Noen av oppgavene har jeg gjort før:
http://astridssuperblogg.blogspot.com/2012/01/kristendom-den-tiende-landeplage.html
Jeg skal nå kommentere teksten retorisk:
Allerede i overskriften bruker Øverland et retorisk virkemiddel, der han bruker en allusjon til bibelen. Han bruker også tittelen på teksten til å formidle sin mening om kristendommen. I innledningen siterer han til en kjent filosof, noe som er med på å underbygge etos, på grunn a han viser til andre som mener det samme som han. Når han beskriver bibelen bruker han mye ironi, der han skriver med et forenklet og barnslig språk som får bibelen til å høres helt latterlig ut.
http://astridssuperblogg.blogspot.com/2012/01/kristendom-den-tiende-landeplage.html
Jeg skal nå kommentere teksten retorisk:
Allerede i overskriften bruker Øverland et retorisk virkemiddel, der han bruker en allusjon til bibelen. Han bruker også tittelen på teksten til å formidle sin mening om kristendommen. I innledningen siterer han til en kjent filosof, noe som er med på å underbygge etos, på grunn a han viser til andre som mener det samme som han. Når han beskriver bibelen bruker han mye ironi, der han skriver med et forenklet og barnslig språk som får bibelen til å høres helt latterlig ut.
onsdag 29. februar 2012
Realismen og nyrealismen
Nyrealismen kom på begynnelsen av 1900-tallet. Dette var en videreføring av realismen som skjedde på grunn av det industrielle gjennombruddet i Norge. I nyrealismen tok de mer for seg personer og deres etiske dilemmaer, i en realistisk setting. Dette var som regel personer i et lavere klassesamfunn, feks. arbeidere. I denne nye epoken blir forfatterne mer opptatt av å skildre moral, etikk, verdier og oppløsningen av normene, epoken blir derfor også kalt den etiske realismen.
Realismen handlet mye om å gå mot en bestemt sosial gruppe, mens nyrealismen syntes det var viktigere å få frem hvordan det stod til hos det brede lag av folket. Her blir hverdagen til folk beskrevet, der de møter vanlige problemer og utfordringer som folk kjenner seg igjen i. Dette er noe som er likt med realismen og nyrealismen. Begge er opptatt av å beskrive verden troverdig og realistisk, men det ble fokusert på forskjellige ting. Realismen var feks. opptatt av å forandre samfunnet og laget problemer og debatter, mens nyrealismen ville heller bevare game tradisjoner og verdier.
Kilder:
torsdag 16. februar 2012
Modernisme
Modernisme kommer fra moderne. Dette er et begrep som har veldig mange underbegrep, men blir som oftes knyttet opp mot kunst, litteratur og musikk. Modernismen kom frem på 1800-tallet, og har preget den vestlige kulturen gjennom 1900-tallet. Typisk med modernismen er at den bryter med det tradisjonelle og fremhever det nye gjennom eksperimenter, kunstnerisk frigjøring og tro på fremskritt.
Store Norske Leksikon har knyttet begrepet opp til kunsthistorie, «Begrepet modernisme går i kunsthistorien tilbake til renessansen, og henspiller da på samtidens kunst og kunstoppfatning. Begrepet har gjennom århundrene vært knyttet til avanserte kunstretninger.» Modernismen har altså gjennom historien understreket en epokes forandrende holdning. Så tidlig som på 1800-tallet begynte malere å eksperimentere med nye uttrykksmåter. De begynte nå å male mer spontant og raskt der bildene resulterte i grove penselstrøk. Dette var helt annerledes enn hva de hadde gjort før der det handlet om å få bildet mest mulig likt virkeligheten. Det kjente bildet «Skrik» som er malt av Edvard Munch er et eksempel på dette:
Modernismen kom også inn i musikken. Siden 1600tallet hadde alltid alle kompoistene bare brukt dur- og moll-skalaer når de laget musikk. Dette var skalaer som alle har en fast grunntone. Når modernismen begynte ble disse skalaene lagt på lik linje med alle tonene, der tanken var at alle skulle være like viktige. Denne nye musikken passet ikke inn med hvilken oppfatningen folket den gang hadde av fin musikk der de opplevde den som støy eller ulyder.
Modernismen inntok Norge på 1950-tallet. Det satte i gang en litteraturdebatt, der flere ikke likte denne nye moderistiske kunsten. En av dem var Arnulf Øverland som beskrev modernismen som "Vi har fått en tonekunst uten melodi, en billedkunst uten form og en ordets kunst uten mening". Også på ndla.no sies det «Er modernisme kunst uten mening?» Dette er en skeptisk som du også i dag finner hos mange.
fredag 3. februar 2012
SÆREMNE I NORSK; Sammenligning av dagbøker
Jeg valgte å sammenligne Regines Bok og Anne Franks dagbok, som begge er en form for en biografi av personene selv. Regines Bok er lagt ut fra hennes blogg, der det også er tatt med kommentarer fra andre. Anne Franks dagbok er lagt ut fra hennes dagbok som hun skrev under 2.verdenskrig. Det er både flere likheter og forskjeller mellom disse to bøkene som jeg skal snakke om på min fremføring av sammenligningen.
Regines Bok handler om 17 år gamle Regine som forteller om hennes iv med sykdommen Leukemi. På bloggen skrev hun om hvordan hun taklet hennes hverdag og hennes kamp om livet. Bloggen ble en av Norges mest leste blogger, og Regine fikk hundrevis av kommentarer på det hun skrev. I 2009 sovnet hun inn i sin egen seng med foreldrene rundt henne, og fikk ønsket hennes som var at bloggen skulle utgis som bok etter hennes død i oppfyllelse.
Anne Franks Dagbok handler om den 13 år gamle jenta som bodde i Nederland sammen med sin jødiske familie. Når 2.verdenskrig begynner må de flytte sammen med en annen familie til en bakbygning for å skjule seg. Under oppholdet her forteller Anne om hennes tanker og følelser, om hva som skjer i bakbygningen og om hennes drømmer for fremtiden. 1944 blir de alle arrestert, og Anne Frank dør noen måneder etter av en epidemi som tok livet av mange tusen fanger.
Når jeg sammenlignet bøkene så fant jeg flere likheter og forskjeller. Hvis vi ser på innholdet i bøkene har de en viss likhet, i og med begge bøkene handler om en ung jente som får en stor negativ forandring i hverdagen sin, der livet brått blir snudd på hodet. De beskriver i bøkene om hvordan det er å leve et liv utenom det vanlige, der de begge opplever redsel, frykt og sorg, men av ulike grunner. Det er også noen forskjeller på innholdet. Anne Frank skriver ofte om familien, der hennes forhold med moren er et tema som ofte går igjen. Hun skriver også om alle de andre som bor i bakbygningen, og om hva som skjer i politikken undervegs. Det er veldig interessant å lese om hvordan det var å leve under en verdenskrig, imens jeg leste boken fikk et godt innblikk i hvordan det var å leve i skjul, og også om hvordan det var å leve som tenåring i disse tider.
Det at bøkene er skrevet i forskjellige tider viser godt igjen. Anne Frank levde i et helt annet samfunn enn det Regine gjorde, der Regine hadde flere muligheter enn det Anne hadde. En stor forskjell er at Regine skrev en blogg i stedet for å skrive dagbok, noe som gjorde at hun hele tiden fikk tilbakemeldinger på det hun skrev, noe som hjelper henne til å skrive videre. Anne Frank derimot satt alene i skjul, og skrev i dagboken sin, som var den eneste hun kunne dele tankene hennes med.
Jentene hadde også litt forskjellige grunner til hvorfor de skrev. På en av de første sidene i dagboken til Anne Frank hadde hun skrevet «Jeg håper at jeg kan betro deg alt, slik jeg aldri har kunnet betro meg til noen før. Og jeg håper du vil bli en god støtte for meg.» Hun manglet en venninne som hun kunne fortelle private ting til, og begynte derfor å skrive til «Kitty» som hun kalte dagboken. Regine derimot begynte å blogge for å opplyse venner og kjente om sykdommen hennes, og hennes tanker rundt det som foregikk i livet hennes. Hun fikk også mye igjen for å skrive, der hun har fått opplevd ting og fått oppfylt flere av hennes drømmer gjennom bloggen.
En annen likhet som var veldig interessant var at de likte begge to å skrive, og hadde en drøm om å bli forfattere. Dette er noe jeg også merket godt når jeg ser på språkbruket, der de bruker formuleringer og ord som kanskje ikke en annen 13 åring og 17 åring ville brukt. De klarer begge å få godt frem deres tanker og følelser i det de skriver.
Selv syntes jeg begge bøkene var veldig kjekke og interessante å lese. Dette er to jenter som lever et helt annet liv enn det jeg gjør, og det er vanskelig å forestille seg hvordan livet deres var. Dette gir meg også en
liten tankevekker om hvor godt jeg egentlig har det. Når jeg sammenlignet dem fant jeg flere likheter og forskjeller som jeg ikke hadde tenkt på før, der de faktisk hadde mer til felles en det jeg hadde trodd med tanke på tidsforskjellen de er skrevet i.
-Astrid
Kilder jeg har brukt til fordypningsoppgaven min:
Anne Frank, Lesedato: 30.01.12
Anne Franks dagbok, Lesedato: 30.01.12
Frank, Anne (6. opplag 2002) Anne Franks Dagbok. Oslo: H. Aschehoug & CO
Regines blogg, Lesedato: 32.01.12
Stokke, Regine (2010) Regines bok – en ung jentes siste ord. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag AS
Bilder hentet fra:
www.sinober.blogg
torsdag 5. januar 2012
"Kristendom - den tiende landeplage"
I teksten «Kristendom – den tiende landeplage» kommer Øverland med flere synspunkt som går mot kristendommen. Han er imot at kristendom har gitt så stor innflytelse på samfunnet. Han mener at Gud er lik alle oss andre, der han for eksempel i teksten beskriver Gud som et menneske, og ikke noe mer enn det. Han sier også at det er ulogisk at Gud er allvitende, pga. måten han handler på. For eksempel sier han at han skaper mennesket, men også «djevelen» for å få folk til å synde, der han vet at dette blir en fristelse.
Det kommer klart frem fra begynnelsen av teksten at Øverland er imot kristendommen. Han skildrer religionen som en plage, og vi får med en gang vite at dette er en tekst som protesterer mot kristendommen. Han gjør på en måte narr av kristendommen også, med å komme med sitater fra bibelen.
Argumenter som Øverland kommer med i denne teksten er å fremstille alt som ulogisk, der han beskriver både kristendommen, bibelen og Gud som noe som ikke finnes. Han gjør også narr av dette, ved å komme med eksempler som han fremstiller som ikke logiske. Han provoserer med måten han skriver på, han bruker for eksempel sarkasme. Han skriver: «En vakker dag for omkring 6000 år siden skapte han himmelen og jorden. Han kunne godt ha gjort det før; men det ville han ikke. Men for 6000 år siden ville han det» Ved å legge frem slike fortellinger fra kristendommen, så får dette det til å fremstilles som kristendommen er bygd opp med flere lag av løyn.
-Astrid
UlrikkeLund.com
Kommentar av innhold og form av Ulrikke Lund sin blogg: http://ulrikkelund.com/
Jobbet sammen med Katrine på denne oppgaven :)
Ulrikke Lund er eier av en av Norges mest leste blogger. På bloggen sin har hun valgt å ha en upersonlig stil, og legger derfor fokuset på mote som er hennes lidenskap. Hun ønsker å være til motivasjon og inspirasjon for mote interesserte jenter, hvor hun vil stå frem som et forbilde. Med utgangspunkt i dette kan vi derfor definere bloggen hennes som en informativ multimodal tekst.
Med tanke på designet hun har valgt å ha på bloggen, ser vi at det er enkelt og stilrent. Dette gir effekten av ryddighet og lettere framkommelighet for oss som lesere. I tillegg er bloggen utstyrt med tekstkorpus, slik at vi lett kan surfe mellom gamle og nye innlegg. Innleggene er også kategorisert i ulike kategorier, for å oppnå desto mer ryddighet.
For egen lønnsomhet har hun valgt og tillatte reklame rundt hele bloggen sin. Reklamen er både moteinspirert, men veksler også mellom andre interesser. Selv reklamerer hun også, spesielt i forhold til sin egen nettbutikk og egne sponsorer, dette ser vi tydelig både i innleggene hun skriver og som en del av designet hennes generelt.
- Astrid og Katrine
Farvel, Facebook.
Fikk i oppgave å legge ut et innlegg der jeg drøfter noen av synspunktene som kommer frem i denne artikkelen:
«Farvell, facebook» er en artikkel som kom ut i atfenposten.no. Her forteller Mikael Rønne om hva han opplevde ved å slette sin facebook-profil. Det første han opplevde var å få bekymrede meldinger fra venner og bekjente om alt var bra. Facebook har blitt en enorm sosial nettside som så å si alle er på nå, spesielt blant oss unge. Når en sletter profilen sin vil vi automatisk tenke at dette er på grunn av en spesiell grunn. Dette er noe som kanskje er litt rart å tenke på, i og med at det bare er en nettside som du ikke lenger er medlem av. Å det at dette vil stemple deg som usosial viser hvor enorm denne nettsiden har blitt i løpet av de siste årene.
Det å slette profilen din vil kanskje gjør noe med deg, som det gjorde med Rønne. Han begynte nå å få tid til mye mer han ikke gjorde ellers på dagene, da tiden heller gikk til å sitte på facebook. Han vurderer allikevel å opprette profilen sin igjen, noe som ikke vil være galt. Hvor mye du skal sitte på facebook er noe du bestemmer helt selv, og det er vell mulig å kombinere det å heller bruke mer ditt fysiske liv ovenfor det virtuelle.
Abonner på:
Innlegg (Atom)